Når et barn bor i to hjem, ender klærne ofte opp i det ene hjemmet, mens det andre står uten det viktigste. Det skjer i mange familier, og det er sjelden noen sin skyld. Barn glemmer, tasker fylles raskt, og hverdagen går fort. En liten, fast vane kan likevel gjøre at klærne finner veien tilbake, uten at noen trenger å bli irritert. Tonen kan være lett, for dette er en helt vanlig utfordring som de fleste kjenner seg igjen i.
Start med å se på hva som faktisk finnes i hvert hjem. Legg klærne frem på gulvet eller sengen, og se hva som er for lite, for mye eller mangler. Bestem sammen hva som skal bli værende i hvert hjem, som nattøy, undertøy og noen basisplagg, og hva som skal følge med barnet. Da vet alle hva som hører hjemme hvor, og barnet slipper å pakke alt hver gang.
En enkel rutine for retur
Lag en fast plass for klær som skal tilbake, for eksempel en kurv ved døren eller en pose på knaggen. Når noen ser at et plagg tilhører det andre hjemmet, legges det dit. Neste gang barnet skal av sted, går posen med. Da blir returen en del av pakkingen i stedet for en egen oppgave, og ingen trenger å huske det i tillegg til alt annet.
Trenger barnet virkelig noe begge steder, som en regnjakke eller gode sko, kan det være verdt å ha to sett. Ellers kan små ting som votter og luer gjerne lånes eller byttes med andre familier. Det viktigste er at barnet har det det trenger, uansett hvilket hjem det er i. Vask plaggene før de sendes tilbake, så slipper den andre å ta imot en pose med skittentøy.
Send gjerne en kort, vennlig melding hvis noe har blitt liggende igjen, og be om det tilbake uten å legge skyld på noen. En setning som at dere har fått en genser hos dere og lurer på om den kan bli med neste gang, gjør det lett å svare. Når tonen er lett, blir klærne et lite praktisk spørsmål og ikke et stort tema. Da kan begge hjem konsentrere seg om det viktigste, nemlig at barnet har det bra.
